Til innholdet
Ladepunkt

Lade elbil i borettslag og sameie

Siden 1. januar 2021 har beboere i både borettslag og eierseksjonssameie hatt en lovfestet rett til å få satt opp ladepunkt for elbil. Reglene er like i begge lovene, og styret kan ikke si nei uten en saklig grunn. Det er likevel styret som bestemmer hvordan det skal gjøres, og anlegget må tåle belastningen.

Sist oppdatert 12.11.2026

Hva loven sier

Eierseksjonsloven § 25 a gjelder sameier. Burettslagslova § 5-11 a gjelder borettslag. Begge ble føyd til ved lov 4. desember 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021, og de sier det samme i to trinn:

  1. Du som disponerer egen parkeringsplass har rett til å sette opp ladepunkt i tilknytning til plassen, med styrets samtykke. Samtykke kan bare nektes hvis det foreligger saklig grunn.
  2. Du som har rett til å parkere, men ikke egen plass, kan kreve at det blir satt opp ladepunkt. Styret skal etterkomme kravet med mindre det foreligger saklig grunn til å nekte, og styret bestemmer hvor ladepunktet skal stå.

Punkt to er verdt å merke seg: også du som leier eller deler plass kan kreve et ladepunkt – men da er det styret som plasserer det.

Hva som kan regnes som saklig grunn

Loven sier ikke hva som er saklig grunn, men Elvia peker på at brannfare i seg selv ikke er nok: Elbiler i garasjeanlegg skal ikke gi økt brannrisiko så lenge ladesystemet er installert og vedlikeholdt etter regelverket fra DSB, og et nei må kunne dokumenteres.

I praksis er det tekniske forhold som er den vanligste grunnen: kapasiteten i anlegget er rett og slett ikke der.

Kapasitet må vurderes av fagfolk

DSB er tydelig: i borettslag og sameier må kapasiteten i det elektriske anlegget vurderes av en registrert elvirksomhet før nye ladeuttak monteres. Der kapasiteten ikke strekker til, må det installeres laststyring. Det er denne vurderingen styret bør legge til grunn, ikke antakelser om at «nettet ikke tåler det».

Laststyring er nøkkelen i fellesanlegg

Elvia anbefaler laststyring i fellesgarasjer og felles parkeringsanlegg: et system som fordeler den effekten som er tilgjengelig, jevnt mellom ladepunktene. Det gjør anlegget skalerbart når flere skaffer seg elbil, og sikrer at alle får ladet i stedet for at én bil tar all kapasiteten.

Hvem betaler?

Det er opp til laget eller sameiet hvordan utgiftene fordeles. Elvia beskriver to vanlige modeller: at hver elbileier betaler et fast beløp, eller at hver betaler for faktisk forbruk. Mange anlegg er bygget slik at infrastrukturen er felles, mens den enkelte monterer sin egen ladeboks og betaler for sin egen strøm.

Styret kan ifølge Elvia ta avgjørelsen om å investere i elbillading uten at saken må opp på årsmøte eller generalforsamling. Sjekk likevel vedtektene i ditt lag før dere bestemmer noe.

Sjekkliste for styret

  1. Få en kapasitetsvurdering fra registrert elvirksomhet, skriftlig.
  2. Bestem modell for kostnadsdeling før første beboer får ladeboks, ikke etterpå.
  3. Velg laststyring som kan bygges ut, ikke en løsning som bare dekker dagens biler.
  4. Sjekk kommunens støtteordninger for ladeinfrastruktur – vilkårene varierer fra kommune til kommune (Elvia).
  5. Lag skriftlige rutiner for hvem som monterer, hvem som eier utstyret, og hva som skjer når noen flytter.

Ofte stilte spørsmål

Kan styret si nei fordi det er brannfarlig?

Bare hvis det kan dokumenteres. Når anlegget er utført og vedlikeholdt etter DSBs regelverk, skal ikke elbiler i garasjeanlegg gi økt brannrisiko (Elvia).

Må jeg ha egen parkeringsplass for å få ladepunkt?

Nei. Har du parkeringsrett uten egen plass, kan du kreve ladepunkt, men styret bestemmer hvor det settes opp.

Kan jeg installere lader selv?

Nei. Arbeidet skal gjøres av registrert elvirksomhet, og i fellesanlegg må kapasiteten vurderes samlet.

Gjelder reglene også for leietakere?

Loven knytter retten til å disponere plass eller ha parkeringsrett, ikke til eierskap. Sjekk din egen avtale og ta det opp med styret.

Kilder

Les også

Regn ut din ladekostnad